mandag 6. januar 2014

Utsikt




Jeg står ved vinduet og kikker ut. Da kommer du og legger armene rundt meg. Jeg griper etter hendene dine og fletter fingre.

Så står vi sånn en liten stund. Og akkurat da vet jeg det.

Så kommer våren og sommeren går. Og når det er høst i vente på vinter så er det fortsatt sånn. En gang la du armene rundt meg og vi flettet fingre.

tirsdag 30. april 2013

Det jeg vet

Det jeg vet, 
er bunndekke i mitt livs blomsterbed.

Det jeg ikke vet,
er ugress som prøver å ligne grønne vekster. 

Det jeg ikke vil vite,
er gjødsel som får ugresset til å gro. 

Det jeg aldri får vite,
er løk som ble plantet en høst der vinteren etter ble for hard til at de kunne overleve å bli til fargerike blomster.

lørdag 2. februar 2013

Den som venter

Den som venter når det stormer sånn at skogen legges øde, og den siste jeger jakter på et bytte som har falt. Han vil bare finne roen som han søker i det døde, når han alle sine levedager endelig har talt. 

Den som venter når de tusen lengslers sjøer en gang tørker, og den siste vandrer søker etter husrom i sin høst. Han vil aldri kunne drikke når den siste natten mørkner, og de dagene som aldri kunne komme blir hans tørst. 

Den som venter når det brenner som en fakkel i hans indre, og den siste hevner svikter for å få et stykke brød. Han vil smuldre opp i angsten men den blir dog aldri mindre, for det er i denne smerte at den næres til sin glød.  

Den som venter i de stille sommernetters klare sødme, og den elskede har kysset sine lengsler ømt god natt. Han vil aldri finne sannheten i aftens bitre rødme, for der ligger kun de mange knuste drømmer han har hatt.




tirsdag 8. januar 2013

Det som ble oss til last


Gi meg en bunnløs brønn, som jeg kan fylle med svik.
Mine svik, dine svik og svik som ble oss til last.

Gi meg det vakreste tøy, som jeg kan kle på tap.
Mine tap, dine tap og tap som ble oss til last.

Gi meg det største lerret, som jeg kan male med frykt.
Min frykt, din frykt og frykt som ble oss til last. 

Gi meg det sterkeste tau, som lar meg binde fast løgn.
Min løgn, din løgn og løgn som ble oss til last.

Gi meg et hjerte av stål, som kapsler inn all sorg. 
Min sorg, din sorg og sorg som ble oss til last.

Gi meg den skarpeste kniv, som skjærer bort all smerte.
Min smerte, din smerte, og smerte som ble oss til last.

Gi meg den klareste røst, som bare bærer sannhet.
Min sannhet, din sannhet og sannhet som ble oss til last. 



fredag 23. november 2012

Fordi

De sa hun var modig fordi hun var klok.
Men det var og smerte i alt som hun tok.

De sa hun var ekte fordi hun var sterk.
Men det var og sorg i alt hennes verk.

De sa at hun elsket fordi hun forstod.
Men det var og mange som fra henne dro.

De sa hun var hard fordi hun var nødt.
For det var i løyndom hun hadde blitt født. 


torsdag 22. november 2012

Sannheten

Sannheten er et blad som flyr med vinden.
Stadig i bevegelse, vanskelig å nå, vanskelig å fange.
Men du skal alltid vente til den legger seg til ro, på bakken, på en stein, eller på veien der du går.
Da kan du virkelig se hvordan den ser ut.
Da kan du virkelig kjenne hvordan det føles.
Da kan du ta dine valg.
Men frykt den sannheten som legger seg til ro på vann.
Den kan få deg til å drukne i din søken etter svar.

tirsdag 13. november 2012

En ny dag

Se meg, jeg elsker så voldsomt, alt det jeg ikke kan få.
Sorgene tar jeg på forskudd, slik skal jeg målet mitt nå. 

Se meg, jeg krenger i vinden. Bladene faller av. 
Naken står jeg tilbake, i mitt selvbedrags hav. 

Se meg, jeg står i lyset. Langsomt trekkes jeg med. 
Inn til det innerste mørket, av min samvittighets sæd. 

Se meg, jeg står alene. Alt som var mitt er forlatt. 
Skjebnen er kun denne ene, avlet av valg jeg har tatt. 

Se meg jeg står ved stupet. Tvinges til å se ned. 
Frykten tar meg i svevet, krever mitt skrik etter fred. 

Se meg jeg ligger nede. Smerten er voldsom og stor. 
Skrikene kommer fra dypet, av mine løgners mor. 

Se meg jeg står i flammer. Brenner i vekkelsens ild. 
Asken som blir tilbake, er både bitter og mild. 

Se meg, jeg reiser meg langsomt. Strekker min ømme kropp. 
Løfter mitt ansikt mot lyset. Stirrer mot himmelen opp. 

Se meg, jeg skifter farge. Går i fra sort til rødt. 
Snart er tiden inne. Snart er en ny dag født.