Det er èn trøst ilivet
som heler sorg og savn.
Minnet om et ansikt,
lyden av et navn.
Om intet annet varte,
så var det alltid der.
Det du en gang hadde
med en som stod deg nær.
Den vàreste stemning,
en duft i ett sekund.
En ny dag i emning.
En ettermiddagsblund.
Stille sommervinder,
frosne rosenblad.
Trillende latter,
og gråt som stilner av.
Å dele en tanke,
å dele stilheten.
Forlate, bli forlatt,
å finne igjen.
For selv den største smerte
vil finne ro igjen.
Og ingenting kan rokke
gleden ved en venn.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar